Jeg er fortsatt litt sjuk, og det er irriterende som vanlig.
En annen ting som irriterer meg er hvordan jeg ikke kan steke et par pølser uten at brannalarmen går av.
Det har regna og vært grått ute de siste par dagene, og jeg kjenner jeg blir litt bitter av det. Flaks det er meldt sydenvær til helga!
Vil du høre verdens beste gitarsolo, forresten? Crank up volumet! (videoen er random, kons på musikken)
Dette er bare et utdrag (den siste soloen). Hele sangen forøvrig er fantastisk. Den varer i 14 minutter og 14 sekunder. Skulle gjerne ha postet den, men YouTube har fjerna det som var av fullversjoner, så da får jeg heller peke deg i retning piratbukta. Sangen er fra albumet Love Over Gold som forøvrig bare består av gode sanger. Telegraph Road har jeg hatt på 3 forskjellige MP3-spillere helt siden 7. klasse, og jeg hører fortsatt på den jevnlig. Det er ikke mulig å bli lei.
To random bilder fra ny-objektivet som jeg liker mer og mer:
Kjenner jeg er småsjuk. Ikke overraskende tatt gårsdagens utflukter i betraktning, selv om jeg strengt tatt var godt på vei før det. Er fortsatt ikke så gunstige temperaturer å sitte ute å grille i enda, altså.
Er litt skuffet over immunforsvaret mitt, men men.
Planen er å høre ferdig avbildet album, for så å nyte minst 12 timers søvn. Sounds like a plan!
Da har jeg endelig fått hengt opp A2-printen som jeg fikk helt gratis av Lyskopi. Resultatet ble fantastisk! Det er helt utrolig hvor mye finere det er å se fotografier på store prints enn på en dataskjerm. Når det er sagt er ikke denne printen så stor. Gleder meg til å få opp et A0 eller der om kring, det blir saker!
Dagens sang: Porcupine Tree – Arriving Somewhere But Not Here.
Spotify-link: spotify:track:1HbIDb6dtXMb1zNWdstsae
Jeg er tilbake på Averøya etter en herlig, solfylt dag. Nå har jeg nettopp satt kamerabatteriet på lading etter å ha kjørt ca. 800 eksponeringer de siste 2 døgn. I morra skal hele familien på fjelltur, og det må selvsagt dokumenteres i og med at det blir første gang.
Jeg dro ut i kveld for å fotografere solnedgangen. Det ble ingen spesielt fin solnedgang, men fikk et par keepers.
Etter jeg kom frem til Honningsøya la jeg til min store forskrekkelse merke til at batterimåleren viste at det snart var tomt. “Faen,” tenkte jeg, men det var ikke verre enn at jeg varma opp batteriet med hendene. Det holdt faktisk ut hele kvelden, rundt 200 eksponeringer. Kroppsvarme er en fin ting!
Mens jeg holder på tenkte jeg jeg kunne demonstrere hvilken enorm forskjell det er på enkelteksponeringer kontra HDR:
Enkelteksponering:
HDR:
Bildene snakker for seg selv.
Nevnte jeg at det var hundrevis av måser uti der? Takk og pris for høyt volum.
Har i dag vært på Lyskopi og hentet et utkast til print. Den ferdige printen er klar i morra, men siden jeg drar hjem til Averøya får jeg ikke hengt den opp før mandag. Valget falt på nummer 2 (se dette innlegget om du ikke forstår hva jeg prater om).
Fikk vite klokka 9 i dag at jeg var en av de 12-13 uheldige på 1MK som kom opp i matematikk skriftlig. I stedet for å være bitter skal jeg heller bruke de tre ukene jeg har til å forberede meg på til å gjøre nettopp det – forberede meg. For matte er det faget jeg behersker minsk, hands down. Får satse på å hale i land minst en firer.
Etter skolen i dag hadde jeg trua på volleyball, men ingen var særlig keen, så jeg og Kai tenkte i stedet å stikke på stadion for å slappe av i sola og lese på gymprøven vi har til i morra. Da vi ankom stadion fant vi fort ut at det ikke ble særlig lett – dette var synet som møtte meg:
I dag var det tydeligvis Tinestafett. Flaks at kameraet lå i sekken! Knipsa endel bilder, og funderer på å maile til Budstikka for å se om det er noen interesse, men tviler egentlig siden aviser bruker å planlegge spalteplass osv. i forveien til slike arrangement.
Panorering er kult. Fant ut at 1/50 lukkertid funka fjell. Et stativ eller innkvart hadde vært praktisk, men.
Kai er ivrig og har forstått at sportsbilder med vidvinkel er stilig! Samtidig er det sjukt vanskelig.
i has a dof
Stakk deretter hjem til meg, og Kai diska opp med biff, stekt potet (mitt patent) og soppstuing.
jammi!
I dag ble det også klart at jeg vant Hundrings’ fotokonkurranse med tema “Vår” – selv om jeg må si det er lite våraktig med det bildet. Gresset er jo brunt. Men jeg var småsleip og valgte et landskapsbilde i stående format, fordi jeg var rimelig sikker på at flesteparten av bidragene kom til å være nærbilder av blomster eller lignende, og at mitt dermed ville skille seg ut. Bildene som blir valgt ut i stående format blir også større enn de horisontale, noe som er en klar fordel og som kanskje Hundrings burde finne en lur løsning på til fremtidige konkurranser.
Takk for alle stemmer! Nå venter jeg i spenning på premie.
Breaking news – Eide-bussen har begynt å gå om Eide.
I dag har været skifta noe ekstremt. Da jeg gikk til skolen var det overskya og på grensen til regn. Så, i matfri, var det sol og finver. Etter gymmen så pøsregna det. Og når jeg like etterpå gikk ned til bussen, så var det pina meg blitt finver igjen.
Hadde muntlig i både engelsk og gym i dag. Engelsken gikk dårlig, gymmen var overraskende bra tatt i betraktning at jeg leste feil kapittel i boka.
Nå har jeg omsider kommet hjem etter en halvannen times busstur. Håper virkelig på noe godt til middag.
“Studioet” består av en vinduskarm, et A2-ark, og en blits. Flere bilder på min flickr. Det hadde vært artig og mekka et skikkelig et hvor jeg kunne fotografert folk, men det har jeg hverken penger eller areal til.
Denne teksten er skrevet på bl.a. inspirasjon av Lines kommentar (nr 94) i Beas mindre reflekterte innlegg om verden, men også fordi jeg faktisk har lyst til å skrive om dette – oppsummere mine tanker.
Før du leser dette innlegget, så vil jeg be deg om å glemme din eventuelle religiøse overbevisning og være åpen for noe annet. Jeg vil også be deg om å ta hensyn til at selv om vitenskapen har gjort oss i stand til å forstå ekstremt mye, så finnes det fortsatt hull vi ikke enda har svaret på, men at dette ikke nødvendigvis betyr at svaret er Gud eller noe overnaturlig.
La oss klarere et begrep, nemlig teori! I vitenskap har man alltid benyttet seg av målinger og data, og trekt konklusjoner fra disse. Den konklusjonen som stemmer mest, blir den gjeldende teorien. Det er ingen absolutt sannhet. I vitenskapen skal alt være mulig å motbevise, uansett.
Teorien om hvordan menneskene ble til, eller livet som vi kjenner det i dag, heter evolusjonsteorien. Det er stor enighet om denne teorien blant alle seriøse forskere. Den er veldig omfattende, og jeg kommer ikke til å gå gjennom den til punkt og prikke her, det ville tatt meg dagesvis.
Men her er et lite sammendrag: Det er harde tall fra mange studier som viser hvordan nærmest samtlige av personer som lærer og forstår hva evolusjon ved naturlig utvalg dreier seg om, er inneforstått ved at det er en selvfølge, like enkelt å forstå som det er komplisert. Det er så åpenbart og logisk, jeg husker fremdeles første gang jeg virkelig forsto hvordan hele puslespillet var satt sammen, med gener, mutasjon, replikasjon og naturlig seleksjon, hvilken fantastisk verden som ble avbildet foran meg. Det som er ekstra spennende er å se på hvordan vi mennesker har utviklet oss i forhold til dette, med tanke på altruisme, moral, glede, kultur og kunst. Mennesket som rase mister effekten ved naturlig seleksjon mer og mer, og hva som er den nye utviklingen i mennesket, har vist seg å være mye mer rettet mot det kulturelle og sosiale.
Evolusjon dreier seg ikke om en streben etter perfeksjonisme, den perfekte art. Poenget er, som mange glemmer å nevne litt: Evolusjon er en konstant egenskap i kjemien og biologiens verden: En streben etter det stabile.
Blant de molekylene som dannet seg ved hjelp av de sterke energiene som befant seg etter jordens opprinnelse, er det en type molekyler det ble flere av enn andre. Nemlig de som klarte å bruke seg selv som oppskrift for å bygge en kopi, ved hjelp av materialer rundt seg. en blir til to, to blir til fire, osv. Noe slikt DNA gjør idag. Det ble en stabil stor befolkning av replikasjonsmolekyler i denne “ursuppa”, simpelten forbi de hadde den kjemiske egenskapen at de lagde kopier av seg selv. Evolusjon er en streben mot stabilitet, ikke mot perfeksjonisme. Etterhvert som kopier ble kopiert, ble det noen feilkopier her og der, de brøt somregel sammen pga. feilene, men her og da dukket det opp molekyler som kunne danne ytterligere stabilitet i sin befolkning på grunn av feilkopieringen, som feks evnen til å bryte ned andre replikerende molekyler, ettersom byggeklosser trolig ble vanskeligere å finne etterhvert. Resultatet ble en stabil befolkning av disse molekylene. Andre egenskaper som ville føre til økning av kopibestand kunne være å tiltrekke seg ulike typer stoffer, og lage en slags mur rundt seg for å skape dekke fra de andre molekylene som var ute etter byggeklosser for sin even kopiering (det som gjenspeiler celleveggen idag). Andre egenskaper som førte til økt stabilitet hos sine eiermolekyler kunne ha vært kopieringshastighet, kopieringsfeilfrihet, økt evne til å bryte ned andre molekyler osv.
Mange milliarder år senere er våpenkappløpet fremdeles igang. Molekylene er her fremdeles, DeoxyriboNucleic Acids heter de nå. Vi vet lite om de kunne ha bært det navnet hele tiden, de het trolig RiboNucleic Acids en god stund, noen heter det fremdeles, men det er egentlig ikke poenget, de har hele tiden vært med oss, fra jordas opprinnelse. Idag befinner seg innerst, godt beskyttet i uhyre avanserte overlevelsesmaskiner som meg og deg, som løven og tigeren, som furutreet, glassmaneten, influensaviruset og e.coli bakterien, et direkte resultat av våpenkappløpet over en ubeskrivelig lang periode, det vi kaller naturlig seleksjon.
Inne i cellekjernen kopierer de seg fremdeles, (selve kopieringen idag kalles mitose, og er ganske avansert). De har overlevd milliarder av år, og har forandret seg totalt siden sin opprinnelse. Felles for alle forandringene vi sitter igjen med er at de gir en evolusjonsmessig fordel. Det fantes forandringer som ikke ga fordeler også, men de forsvant ofte pga. den, de klarte ikke henge med i det intense våpenkappløpet som er naturlig seleksjon. Forandringen kan også være dødelig. Kreft, kaller vi det som regel idag.
Hvorfor sitter vi igjen, jo fordi vi er overlevelsesmaskinen til de genene som tilfeldigvis utviklet fordelaktige egenskaper. Genene våre har overlevd, fordi de var de genene som tilfeldigvis muterte frem evnen til det over milliarder av år. De som ikke gjorde det forsvant.
Det er ikke slik at alle individer hadde et mål om å overleve og reprodusere i naturen fra dag en, og derav at de som oppnådde målene fikk lov til å føre genene videre. Den riktige måten å si det på er at de som tilfeldigvis hadde som mål å overleve var de vi så gjøre det.
Det har vært en utrolig lang prosess. Det skjer ikke over natta, det skjer ikke over ett år, det skjer over lang, lang tid. Hele tiden har livet tilpasset seg omgivelsene sine. Det er derfor giraffene har lang hals til å plukke ned blader fra de høye trærne på savannen i Afrika; det er derfor fiskene har finner og aerodynamisk design for å kunne lett og raskt manøvrere seg gjennom verdenshavene; det er derfor reinsdyrene som løper rundt på vidda har en så tykk pels at de klarer å holde seg varme. Det hele er veldig logisk!
Hvordan oppsto universet? Denne problemstillingen er i utgangspunktet gal. Universet har aldri begynt – det har alltid eksistert. Konseptet om begynnelse og slutt kan man ikke ta i beregningen, fordi man uansett vil komme til et punkt der man må stille det uunngåelige spørsmålet: “Men hva var før det igjen?”. Man kan ikke gå ut i fra at universet har en begynnelse og slutt.
Hva skjer når jeg dør? Når jeg dør, slutter kroppen min å fungere. Inkludert hjernen min, som er komponentet hvor min personlighet, eller “sjel” befinner seg. Jeg vil bli brutt opp av bakterier, og mine atomer vil gå tilbake til jorden. Circle of life.
Hvordan fikk du liv?Dumt spørsmål, Line! Gjennom mine foreldre, så klart.
Missing link? Funnet for lengst, i den grad det noen gang var en «missing link». Overgangen fra ardipithecus til australopithecus til homo over de siste ~5 millioner år er grundig dokumentert.
Hvordan ble mennesket intelligent? Ingen vet konkret, men man kan bare anta at det var evolusjon. Vi måtte bli smartere for å overleve. Det, kombinert med økt tilførsel av fett og protein gjennom maten, gjorde at vi sakte men sikkert utviklet oss. Andre viktige faktorer var nok vår bruk av verktøy og våpen, og at vi jaktet i flokk. I slike situasjoner ble vi tvunget til å foreta komplekse, strategiske beslutninger. Denne stimulansen, som gjentok seg over tid, gjorde oss etterhvert smartere og smartere, og for å understreke viktigheten av at det tok lang tid – vi gikk fra dyr til å bli huleboere. Vår være- og tankemåte ble videreført gjennom generasjoner. Kunnskapen ble videreført, og det er derfor vi er hvor vi er i dag.
Line kommer med ignorant tullprat når hun sier:
tenk over hvordan verden er bygd opp, tenk på alle de små detaljene… alle de små ting som skal til for at ting fungerer, alt er så perfekt oppbygd at det er umulig at det sa pang å så ble alt der, uten at det var en Gud som sto bak panget
Hun er et perfekt eksempel på en som er fiendtlig innstilt mot vitenskapen uten å en gang ha prøvd og sette seg inn i den. Kjære Line – universet slik vi kjenner det i dag har eksistert i 13,7 milliarder år. 13700 milloner år. 13 700 000 000 år. The Big Bang skjedde, det er det ingen tvil om. Bare les denne wikipediaartikkelen. Universet utvider seg, og man vet at en av grunnene til det er kraften fra Big Bang. Hvordan universet er nå er et produkt av ufattelige mengder reaksjoner mellom ufattelige mengder atomer som du ikke makter å forestille deg overhodet. Men ikke glem at Big Bang ikke svarer på universets opprinnelse i det store og hele – bare hvordan det universet vi kjenner i dag utviklet seg fra en ultrakompakt, brennheit sak til å eksplodere og utvide seg; omtrent som en gigantisk supernova.
En annen grunn til at universet utvider seg er mørk energi. Mørk energi er noe vi vet veldig lite om, men vi antar at over 70% av all masse i universet er mørk energi. Vi kan ikke direkte se mørk energi, men vi kan se hvordan omgivelsene blir påvirket av den. I dagens vitenskap antar man også at mørk energi er drivkraften bak universets utvidelse, fordi den har negativ gravitasjon – altså den virker frastøtende.
Dette er mye spekulasjon, og du kan godt si at mørk energi/materie er et perfekt eksempel på ting vi mennesker ikke forstår. Det er derimot ikke sagt at vi ikke vil finne ut mer om det! Argumentet om at “vitenskapen vet ikke løsningen på alt, altså jeg tror på Gud” var kanskje legitimt for et par hundre år siden, men nå ser vi fra tidligere erfaringer at vi forsker og forsker, og finner ut mer og mer. Det vi ikke vet svaret på nå, vil vi finne ut senere.
Jeg er ingen vitenskapsmann. Jeg er ingen forsker. Jeg er bare en ungdom på 17 år som har opparbeidet meg et vitenskapelig syn på verden, takket være en barndom med masse litteratur om universet. Selv etter det, så har jeg ikke en gang lest en brøkdel av det som finnes. Det er rett og slett fordi min søken etter sannhet ble så godt så avsluttet etter jeg leste om evolusjonsteorien og Big Bang. Det rimer for meg. På samme måte respekterer jeg likevel kristne, som mener deres svar rimer for dem. Jeg krever ikke at hvert og ett menneske skal være opphengt i å finne ut alt om vår opprinnelse. Om noen vil ta til takke med et dårligere svar, så klager ikke jeg på det. Det jeg derimot klager på er når jeg ser ignorante angrep på vitenskapen, hvor hovedargumentet bak er “Det er for komplisert, så det må ha vært en gud som lagde alt”. Det gjør meg lettere frustrert.
For problemet er ikke hva vitenskapen ikke har funnet ut – problemet er hva du har giddet og lest deg opp til. Det er ihvertfall inntrykket jeg har etter å ha lest kommentarene i Beas blogg.
Siste kommentarer